Demokrati, diktatur eller anarki?

Når mange mennesker går sammen for å lage en tjeneste så vil det danne seg en form for kultur som vil ha en eller annen innvirkning direkte eller indirekte på sluttresultatet på de produktene de lager.

Dere starter med involvering, og lager et designforslag. Deretter kommer det en demokratisk prosess der alle de som skal få bestemme noe stemmer på designforslaget, om det er ett eller flere forslag spiller ingen rolle. Man kan likevel stemme på om en synes det er en god ide eller ikke å gå for løsningen.

Så starter utviklingen og prosjektlederen tar over og utviklerne har bare å utføre det som er bestemt. Prosjektlederen styrer utviklingsprosessen med stø hånd og tar raske beslutninger. Nå skal det gå fort, og ingenting må komme i veien for at det skal gå fort. Det kan kanskje minne om et diktatur.

Når alt er ferdig ‘on time, on budget’ så lanseres produktet. Nå begynner anarkiet. Designbyrået er borte, konsulentene er borte og tilbake sitter de som skal bruke tjenesten, og de tilpasser selvsagt tjenesten etter de innholdsmessige og tekniske behovene som måtte dukke opp. Kjenner du deg igjen?

Slik har designprosessen gått fra å være en demokratisk prosess, til diktatur til totalt anarki. Hva slags designpolitikk er det egentlig vi vil ha? Ingen av de tre variantene virker å være ideelle.

Demokrati

  • Kun de behovene som flest har, blir ivaretatt
  • Minoritetene blir ikke ivaretatt
  • Har de som stemmer nok kunnskap og bakgrunn til å gjøre gode og veloverveide valg eller blir det tilfeldig synsing?
  • Ansvarsfraskrivelse: Det er så mange som stemmer at det egentlig ikke har så mye å si hva jeg mener, majoriteten vinner uansett

Diktatur

  • Kun en person får mene noe
  • De ulike menneskelige ressursene blir ikke utnyttet
  • Har den som sitter med makten nok kunnskap og uselviskhet til å gjøre gode og veloverveide valg eller blir han for mye styrt av personlige eller egosentriske mål?

Anarki

  • Ingen gjennomgående brukeropplevelse
  • Kaos, ingen har egentlig kontroll over hvorfor sluttresultatet har blitt som det ble
  • Kortsiktig tenking – løser kun ett isolert problem om gangen uten å se på helheten. Løser kun problemet der og da på raskest mulig måte uten å se på årsaken til at problemet oppsto for å unngå at det dukker opp igjen

Fokuser på sluttresultatet

Under hele prosjektprosessen tas det tusenvis av små valg som styrer tjenesten i en eller annen retning. Det som kan samle kulturen og styre sluttresultatet er at alle som er involvert jobber mot det samme målet og den samme visjonen. I enhver beslutning bør en være innom en langsiktighetstanke: hvilken effekt har dette på sluttresultatet og den visjonen vi satte oss til å begynne med? Utfordringen er å få gjennomsyret hele organisasjonen med denne visjonen og disse målene. Når Snøhetta laget ny logo til DNB brukte de en stor del av ressursene på nettopp dette.