januar 16, 2012 0

Hender eller hjerne?

By in Brukeropplevelse, Design, Design managment, Innovasjon, Metodologi

Jared Spool skrev en artikkel om ‘The hands vs. the brains’

Her beskriver han forskjellen mellom en UX person som er ‘hjerne’ og en som er ‘hender’. Han påstår at svært få kan være begge deler samtidig, siden egenskapene som kreves er to ulike personlighetstyper. Kort oppsummert, på norsk:

Hender

  • Utføre
  • Tar lang tid
  • Designe skjermbilder.
  • Produsere wireframes
  • Teamet vet allerede hva de skal lage, Hendene bare utfører.
  • Produksjon.
  • Utføre tester
  • Strategi er lagt på forhånd
  • Sliter med å jobbe med strategi. Føler de ikke er den riktige personen å spørre. Synes noen andre skulle ha svart på de spørsmålene allerede.
  • Liker å ha et sett med begrensninger, en ferdiglagt plan. Liker å begynne på et prosjekt som er godt definert på forhånd.
  • Hurtighet og nøyaktighet er viktige egenskaper.

Hjerne 

  • Legge en strategi
  • Tar kortere tid
  • Erfaring
  • Teamet vet ikke hva de skal lage, dette hjelper hjernen til med å finne ut av.
  • Gir råd om hva som vil lede til suksess.
  • Teamet står fast og trenger hjelp til å ta designet videre til neste steg.
  • Går til neste prosjekt så snart prosjektgruppen vet hva de skal gjøre.
  • Analysere
  • Klar for å hoppe til neste prosjekt så snart strategien er lagt.
  • Liker ikke å jobbe med tidkrevende produksjon og detaljer.
  • Liker kaos, Liker å dykke ned i analytisk arbeid, prioritere og pønske ut en strategi.
  • Helhetsforståelse, å forstå prosjektets visjon, mål, muligheter og begrensninger er viktige egenskaper.

Jeg selv kan trives i begge rollene, men hører nok mest hjemme i ‘Hjerne’ kategorien. Jeg liker kaos! Jeg elsker å grave meg ned i en problemstilling, analysere, systematisere, generere idéer, prioritere og komme ut i andre enden med en elegant løsning. Men jeg kan nok fort begynne å kjede meg hvis jeg må produsere 30 nesten like skjermbilder med svært små forskjeller.

Hvem er du?

Tags: ,

januar 9, 2012 0

Responsive design – begreper

By in Android, Brukeropplevelse, Design, Ipad, Mobil, Responsive

Skal du gå fra å designe desktop til å designe for mobil web med responsive design, så er det noen nye begreper som du trenger å bli kjent med. Å respondere til ulike enheter kan bety mangt. Eksempelvis:

  • Tilpasse layout til ulike skjermstørrelser
  • Nedskalere bilder
  • Hente mindre bilder for mindre skjermer (laste ned mindre filer)
  • Forenkle elementer for mobil
  • Gjemme elementer som ikke er blant de viktigste c2a
  • Større, touch-vennlige linker og knapper for mobilbrukere
  • Detektere og respondere til mobile funksjoner som gps og enhetens liggende eller stående format

Hvordan vet vi hvilke egenskaper enheten som besøker siden vår har? Jo, med:

Media queries

Dette bør ikke være helt ukjent for deg, du har sikkert designet utskriftsvennligevennlige sider før?

Med media queries kan vi levere ulik layout, ulike bildestørrelser, vise/skjule innhold ol. Vi kan tilpasse designet til ulike enheter, orienteringer, skjermstørrelser osv.

Dagens desktop enheter har ulik skjermstørrelse og omtrentlig samme dpi verdier, derfor designes desktop versjoner typisk i pixel størrelser. Dagens mobile enheter derimot kommer i mange ulike dpi verdier.

Density

En pixel er ikke en pixel. Når vi designer for mobil kan vi ikke bare forholde oss til hver enhets skjermoppløsning. Vi må også se på pixeltettheten, hva enheten rapporterer og hva dette betyr i praksis.

Dette betyr i praksis at et bilde med samme pixelstørrelse kan se veldig liten ut på en 326 dpi skjerm, og veldig stor ut på en 170 dpi skjerm med lavere pixeltetthet dersom en ikke tar hensyn til dpi. Du kan også risikere at fonter blir for små, eller trykkflater for små og vanskelige å treffe med fingeren.
Safari på IOS lyger!
En pixel er IKKE en pixel

Viewport

Refererer til størrelsen på browservinduet minus rammer. På mobil kan denne være større enn mobilskjermen. Default bredde på ios er 980 pixler.
Dersom du designer for bare iphone, sett viewport til skjermstørrelsen.
Dersom siden du designer er mindre enn 980 pixler, sett viewport til bredden på designet ditt.
Eller du kan bestemme at viewport skal være det samme som den fysiske størrelsen:
<meta name=»viewport» content=»width=device-width, initial-scale=1.0″>

Virtual viewport

Vi var inne på at viewport på en nettleser på mobil kan være større enn den fysiske skjermen. Dette er det som kalles for “virtual viewport”.

Orientation

På mobil kan man se websiden både i stående og i liggende format. Der er ulike skjermbredder på samme enhet. Dersom vi ikke gjør noe med dette, kan brukeren få to ulike layouts og to ulike bannerpakker på samme side samtidig bare ved å tilte på enheten.

  1. media all and (orientation: portrait) {  
  2.  body div { width: 10%; }  
  3. }  
  4. @media all and (orientation: landscape) {  
  5.  body div { width: 15%; }  
  6. }

Resolution

Levetiden til mobile enheter er typisk mye kortere enn desktop. Kortere levetid og stadige nylaseringer gjør at bildet på populære oppløsninger er i stadig endring. En pixel er ikke en pixel. Selv om en nyere iphone med retina skjerm har en pixeloppløsning på 640 bredde så vil denne bruke samme layout som en 320 pixel skjerm.

@media only screen and (min-width: 321px) and (max-width: 479px) {}

Pølsefinger

For all del, glem ikke touch! Design for tjukk og feit pølsefinger, her er ingen mus med presis navigering.

Design for touch. Det vil si at ingen linker eller knapper eller andre interaktive elementer skal ha mindre enn minimum 44 px trykkflate. Noe mindre blir veldig vanskelig å treffe med fingeren. Det betyr at linklister eller linker som ligger ved siden av hverandre må være store nok, ha stor nok trykkflate og ha tilstrekkelig luft rundt seg til at det ikke blir lett å bomme.  Og nå: les avsnittet om dencity en gang til.

Du kan også legge på skjulte touch interface elementer, eksempelvis To-finger tap.

januar 9, 2012 0

Fordeler og ulemper med responsive design

By in Android, Design, Ipad, Mobil, Responsive

Fordeler og ulemper med å designe etter responsive design prinsippet
Responsive design er ikke det samme som en «mobil-versjon» av nettsiden din. Responsive design er en fullverdig visning av nettsiden som er tilpasset det miljøet du ser den i.

Istedenfor å lage en layout som skal passe for alle skjermer, lages layouter som tilpasser seg det utstyret hver enkelt bruker sitter med.

Mobildesign handler ikke nødvendigvis om å lage en helt ny brukeropplevelse, men om å levere den samme opplevelsen fintunet for håndholdte enheter. Spørreundersøkelser viser at brukerne slett ikke alltid er på farten når de surfer med håndholdte enheter, majoriteten sitter faktisk mest hjemme og surfer med brett eller mobil, i sofa, på senga, på do.. kjenner du deg igjen? Du begynner kanskje å lese en fagartikkel på desktop, fortsetter å lese neste artikkel på mobilen på toget, og leser ferdig på brettet hjemme i sofan?

Fordeler med responsive design

  • inkluderende
  • en versjon for alle enheter – lettere å vedlikeholde en versjon enn mange versjoner
  • samme brukeropplevelse uanhengig av device
  • selv om browservinduet er nedskalert vil designet fungere
  • mobil først – når en designer for mobil først blir en mer bevist på å fjerne innhold som virkelig ikke trenger å være der. Da blir heller ikke desktop versjonen overfyllt med unødvendig innhold
  • brukerne blir ikke utestengt fra fullversjonens innhold. Mobilversjonen er typisk veldig strippet for innhold.
  • vi velger ikke bort innhold for leseren
  • deling av linker: url er det samme uansett. Du vet ikke hvilken device den du deler linken med er på, deler du m.dt/artikkel med en venn som er på en desktop utgave, vil det se ganske merkelig ut.
  • samme innhold tilpasset devicen. Det lar brukeren fullføre oppgaven. Vi velger ikke bort 90% av brukeroppgavene. Kommer du til dt.no for å gjøre en spesiell oppgave kan det være veldig irriterende om akkurat den oppgaven er valgt bort for deg på mobil.
  • fungerer spesielt bra i nyere browsere
  • samme opplevelsen på tvers av devicer. Mer gjennomgående brukeropplevelse.
  • bærekraftig design – imøtekommer dagens brukerbehov uten å redusere mulighetene for å dekke fremtidens brukerbehov.

Ulemper med å bruke responsive design

  • krever at utviklerne har kunnskap og erfaring med responsive design
  • det er ikke lett! Er teamene klare? Hvor lenge er det til de er klare? Hvor mye prøving og feiling må til.
  • vedlikehold mer komplisert
  • utviklingstid og ressurser – har vi tid til å gjøre det grundig? Responsivt design er komplisert å utvikle.
  • browser kompabilitet – html5 og css3 er gode verktøy for å bygge responsive nettsteder, men det er fortsatt mange issues med disse.
  • vi må ha annonser som kan skalere
  • ytelse/lastetid – Flere kall på grunn av kross browser og kross plattform kompabilitet issues. (IE..) Mer css å laste ol.
  • ulike devicer kan ha behov for å støtte noe ulike brukeroppgaver. Innhold/touch grensesnitt/ mobil har ulike muligheter som gps/ringe/mobilverifisering mobil/desktop ol. Behov for nedkortet innhold på mobil, ikke vise like mye på en gang.
  • må laste ned like mye på mobil som på pc. Kan være en utfordring på avisenes meget innholdstunge forsider. (Kan være ulike tekniske løsninger på dette)

Tags: , , ,

oktober 17, 2011 0

Lokal-Aviser lanserte i dag

By in Brukeropplevelse, Design, Innovasjon, Media, Universell utforming, Usability

I natt lanserte Edda utvikling mer fleksible, fokuserte, tilgjengelige og dynamiske aviser som tar i bruk nye muligheter som kom med den nye annonsestandarden.


Fleksibelt

  • individuell profil for hver avis
  • ulike forsider fra dag til dag
  • ulike forsider fra avis til avis

Nettredaktørene skal ha fleksibilitet nok til å avspeile nyhetsbildet dag for dag og mulighet til et individuelt visuellt uttrykk også på nett. Rammeverket skal ikke være en tvangstrøye men et sett med moduler som de selv kan sette sammen til å passe deres behov som gir nettredaktørene rikelig med spillerom.

Bort med tjafs

Ny forside

Det er innholdet som gir den gode brukeropplevelsen og det er innholdet som hjelper brukeren til å finne frem på sidene.

Jo mer vi kan kutte bort innhold som ikke trenger å være der, som ikke blir klikket på, jo lettere blir det for leserne å finne det gode innholdet.

Jeg tenker nytt på seksjonssider. Seksjonssider er typisk lite besøkt, og er ofte en kopi av forsiden. Nå skal de være mer spisset mot hvert enkelt tema og det er kuttet ned masse på innhold som ikke trenger å være på seksjoner. Tidligere var vi bundet til å måtte «fylle ut» en hel kolonne med innhold, noe som gjorde seksjonene lite fokuserte. Nå er det lagt opp til moduler slik at en seksjon bare skal inneholde moduler som har noe på den seksjonen å gjøre. Nå må nettredaktørene deske seksjonene i større grad, noe som gjør at de må tenke mye mer fokusert og prioritere knallhardt hvilke seksjoner de egentlig trenger.

Horisontalt design

Det ligger i det nye designkonseptet at vi går fra et vertikalt design til et horisontalt design. Vi er ikke lenger bundet til en layout på tre kolonner. Med de tre kolonnene stopper blikket, siden deles i tre og blikket presser nedover kolonne 1 og en må scrolle opp og ned og opp igjen for å få med seg det som ligger i kolonne 2 og 3. Kolonne 2 var lite klikket på, men kolonne 3 var enda mindre klikket på. En vestlig person leser typisk fra venstre mot høyre, derfor fungerer det bedre med et horisontalt design der leseren kan scanne hele bredden nedover på linje fra venstre mot høyre.

Dynamikk

Mer fokus på dynamisk innhold, mindre statisk innhold som ingen klikker på. Jeg har sett at det statiske innholdet som lå i kolonnen til høyre for artiklene ble lite klikket på. Etter at vi utvidet nyhetskolonnen som lå til venstre ble denne effekten bare forsterket.

Faste elementer har en tendens til å bli rammet av banner blindness effekten, de blir etterhvert oversett av leserne.

Med det nye rammeverket må nettredaktørene prioritere mye bedre og ta bort mye av det statiske innholdet som ingen klikker på. Det er lagt opp til at redaktørene skal bruke mer av de dynamiske elementene for å promotere nye tjenester heller enn å legge opp et statisk element som blir liggende år etter år. Vi får et mye bedre meny med megameny og søk som gjør at leserne kan søke i alt innhold og produkter og tjenester, ikke bare nyhetssaker.

Megameny

Med den nye megamenyen kan vi vise frem mye tydeligere hva som gjemmer seg bak hvert menypunkt. Vi bruker mer plass og grupperer menyelementene. Eksemeplvis får vi snart en ny markedsplass med bookingtjeneste hvor «Sett inn annonse» får en stor megameny som viser alle kategoriene og vei inn til annonsering i en megameny.

Alle skal med

Ny artikkel

I denne rammeverksprosessen har det vert viktig for meg at vi har fokus på Universell utforming. 20% av befolkningen har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. I det nye rammeverket har vi lagt stor vekt på å tilrettelegge både design med gode kontraster og fontstørrelser, html som fungerer optimalt med skjermlesere og tastaturnavigasjon og innhold som er tilgjengelig. Dette blir en prosess som vi kommer til å fortsette å fokusere på fremover. Alle som er med på å legge energi inn i avisen, både designere, utviklere og redaktører må bli bevisst på prinsippene for en mer brukervennlig og tilgjengelig avis.

Nye annonseformater

Gridbasert html, 1280 skjermer og nye annonseformater.

I fjor kom de nye annonseformatene. Vi var raske med å legge opp det gamle rammeverket med bredere kolonne 1 slik at vi fikk inn de nye formatene. Men det er først nå vi virkelig har utnyttet de nye mulighetene som det nye annonsekonseptet gir. De nye annonseformatene går opp i en grid, noe som gjør at vi nå kan lage et design som har en grid som går opp i bredden siden alle bannerne har et format som slutter på -80.

Vi har lagt opp til en grid på 980 som støtter bedre de nye annonseformatene og gjør det mye lettere og mer fleksiblelt for oss å designe nyvinninger på avisene. Jeg gleder meg til å designe nye moduler på det nye rammeverket, nå har vi mye mer spillerom. Tidligere kunne vi ikke designe noe som gikk over de 3 kolonnene på grunn av måten det var bygget opp på, men nå kan vi designe hele horisontale rader. Dette åpner for mye mer fleksibilitet i den videre utviklingen av rammeverket. Vi kan raskt teste ut nye konsepter uten å måtte gjøre en helt ny rammeverksprosess. Målet er at vi nå skal utvikle rammeverket kontinuerlig bit for bit, noe som gjør at vi antagelig ikke vil ha behov for å gjøre en total rammeverksprosess/redesign igjen men altså gjøre endringer mer gradvis. Dette er bedre for leserne våre og vil gi oss mer spillerom for løpende innovasjon og testing. Dette er i tråd med Edda Media sin visjon om å være Norges modigste og mest nyskapende medieselskap. 

Flat menystryktur

Vi slutter å tenke hierarki i menyer. Vi tenker nå mer i bane av kontekstuell meny. Menyen er mer oppløst, det betyr at hovedmenyen ikke lenger må kopieres ned på alle undersider. Nå kan vi lage under sider som har en meny som er relevant for hver brukeroppgave for hver side. Slik unngår vi å ha mange lag med menyer på undersider.

Løsrevet bildegalleri

Vi har laget et nytt bildegalleri som er løsrevet fra en galleri-seksjonsside. Slik kan vi lenke til en fullskjermvisning av galleriene uten å måtte vise frem først 3 menyrekker med menyhierarkie før bildene dukker opp. Nå er bildene i fokus.

Løpende innovasjon

Dette har vert en omfattende prosess, og når vi i dag lanserer er nok ikke alle detaljer på plass, men det kommer løpende!

En så stor omveltning vil også føre til at de faste leserne blir noe forvirret den første tiden og bruker litt tid på å venne seg til alt det nye. Kombinert med noen oppstartproblemer som bugs og lignende så kan en omlegging fort bli en negativ opplevelse for brukerne. Det er en av grunnene til at målet med denne rammeverksprosessen er at vi ikke skal behøve å gjøre slike store omveltninger flere ganger men heretter gjøre små justeringer gradvis, noe som den nye fleksibiliteten er lagt opp til. Se for eksempel Finn.no – det kan virke som de aldri endrer noe som helst. De gjør små endringer hele tiden, de gjør det bare så gradvis at nesten ingen legger merke til det. Slik unngår de å få en storm med sinte brukere på grunn av en designomlegging.

Det er to gode grunner til å utvikle avisene gradvis istedenfor å gjøre store rammeverksprosesser:

  • det er mer smertefritt for våre lesere – de slipper å bli forvirret av at alt plutselig er annerledes. Se for eksempel facebook.no Hver gang de gjør en stor endring får de en storm av sinte brukere som slett ikke liker at noe har blitt endret.
  • det gir oss spillerom for å gjøre små endringer, prøve ut nyvinninger raskt og se om det fungerer istedenfor å bruke et år på å utvikle noe som ikke er utprøvet. Mike Moran sa at å prøve og feile er ikke en tabbe. Det er en strategi for å lære seg hva brukerne vil ha. Han har skrevet boken «Do it wrong quickly». Det handler om å feile fort, og med en gang se om det fungerte eller ikke, og snu fort. Vi bør være glade og ta en liten fest når vi gjør en feil og oppdager den raskt, for da har vi lært noe nytt og har mulighet for å gjøre noe med det.

Når jeg begynte rammeverksprosessen i fjor hadde vi en tydelig overvekt av lesere på 1280 skjerm. Men jeg ser at antall ulike skjermer bare øker og øker og det blir stadig flere mobile lesere. Fremover må vi lage løsninger som fungerer bra på alle de skjermene som våre lesere befinner seg på.

Edda media – Norges modigste og
mest nyskapende medieselskap. 


Tags: , , , , , , ,

august 25, 2011 0

Emosjonell design

By in Brukeropplevelse, Design, Emotion, Usability

A desire to be observed, considered, esteemed, praised, beloved, and admired by his fellows is one of the earliest as well as the keenest dispositions discovered in the heart of man.
John Adams

I 2004 var weben veldig lite sosial. Det meste på nett var innhold med lenker som brukeren kunne klikke på. Det var lite sosial interaksjon og lite dialog i språket brukt på nettsidene. I dag er situasjonen en helt annen. Sosiale medier er ikke en hype som kommer til å gå over. Sosiale medier er et resultat av hva nettmedier har manglet: Nettmedier hadde behov for å hente prinsipper fra naturlig menneskelig dialog. Alle mennesker har et grunnleggende behov for å kommunisere og bli sett. Det som skiller mennesker fra dyrene er vår evne til å kommunisere gjennom språk og visuell kommunikasjon.

Visuell kommunikasjon

Studier viser at omtrentlig 90% av det vi kommuniserer er gjennom visuell kommunikasjon som fremtreden og gestikulering, bare 7% av det som blir kommunisert består av det verbale, det du sier. Når en bruker kommer til nettstedet ditt kommuniserer du også veldig mye visuelt. Den totale brukeropplevelsen er en sum av brukervennlighet, visuell design og det tekstlige som blir kommunisert på siden.

Dialog

Skriver du i en naturlig dialog kommer du enda nærmere brukeren og interaksjonen vil føles mye mer naturlig og menneskelig. Det kan være så enkelt som å formulere kontaktskjema labels slik «Hva heter du?» istedefor slik: «Navn:». Hadde du gått i skranken til banken din, hadde ikke personen bak skranken bare sagt «Navn», det hadde jo vert utrolig frekt! Hun hadde selvfølgelig brukt litt flere ord og dere hadde hatt en mer hyggelig dialog som hadde gjort det til en mye mer trivelig brukeropplevelse.

Want vs. Need

Mye av det du kjøper i dag trenger du strengt tatt ikke, men du føler at du bare må ha det likevel. Apple og flere kjente merkevarer spiller på nettopp dette. Du trenger ikke en ipad, men hvem har ikke innmari lyst på en likevel? Apple produktene er pene og se på, og de kan gjøre masse kule ting. Når du bærer et Apple produkt fungerer det nærmest som en accessorie som er med på å si noe om hvem du er som person sammen med de andre merkevarene du bærer av klær og sko. Apple og Nike spiller på Emosjonell design. Du vil ha det, men – du trenger det strengt tatt ikke.

På twitter og facebook har vi nå akkurat den samme effekten. Det du skriver på twitter sier noe om hvem du er, og over tid bygger du deg en identitet. Bare prøv å gå og se på en persons twitter feed og kjenn hvordan du gjør deg opp en mening om hvem denne personen er og hva han står for. På facebook klikker du «liker» på grupper som du føler du kan identifisere deg med og som du ønsker å knytte til deg, slik at andre kan forstå bedre hvem du er. De sosiale mediene dekker noen av menneskenes grunnleggende behov for å bli sett, likt, elsket og beundret.

Relatert lesestoff: Designing-for-emotion

Tags: , , , , , ,

mars 2, 2011 0

Edda Medias lokalaviser på iphone og ipad

By in Ipad, Media, Usability

Våre videoer på lokalavisene kan nå også spilles av på ipad og iphone.

Gå til itunes og last ned eksempelvis Sandefjords Blad, Fredrikstads Blad, Moss Avis, Gjengangeren eller Drammens Tidende.

mars 2, 2011 0

Super-Search

By in Søk

Mandag var jeg på foredrag med Super-search hvor søkebransjen deler sin kunnskap.
Det var to punkter som jeg synes var mest spennende:

Kristjan Mar Hauksson presenterte Yahoo web analytics, som er ganske lik google analytics men har noen egenskaper som web analytics ikke har ifølge Kristjan. Yahoo web analytics er også gratis, og alle bør bruke begge deler, mente han. Det han stressa mest var viktigheten av å se statistikken i kontekst, og å finne sine KPI – Key performance indicators. Hva er det ditt nettsted tjener penger på? Et kjempeviktig poeng. Du kan legge opp funnels eksempelvis på en nettbutikk og se nøyaktig hvor det er flest brukere hopper av i check-out prosessen i en veldig visuell fremstilling. På nettavisene er dette kjempeaktuelt for bestilling av annonser. Du skal gjøre endringer basert på undersøkelser, ikke basert på følelser, sier Kristjan. Med følelser så sikter han til eksempelvis at du føler at det er lenge siden nettstedet ditt har fått nytt design eller at du føler at det ser stygt ut.

Magnus Nilsson snakket om varemerkebeskyttelse i Google. Det har kommet nye regler for google annonser, det er nå lov å bruke andres varemerke i teksten, det var det ikke før. Magnus gjorde noen undersøkelser her og fant at i starten så hadde det en negativ effekt for de som eier varemerket at andre brukte søkeordene deres, men etter en tid så dabbet effekten av. Det kunne være flere grunner til dette, eksempelvis kan varemerket gå i krig tilbake, gå inn i samarbeid med affiliates og presse prisene høyere og høyere, og det er jo ingen tjent med. Så det var nesten som om det ble en «gentlemens agreement». Dersom du får problemer med at du opplever at noen misbruker varemerket ditt, er det første du må gjøre å gå i dialog med de. Og så kan du:

  • Søke om varemerkebeskyttelse (spesifikke søkeord og søketekster)
  • Angi unntak (Affiliates)
  • Samarbeide med affiliates for å presse konkurrenten lenger ned
  • Bruke et verktøy som heter Ad Gooro for å overvåke overtredelsene

Og sist men ikke minst – noen punkter å tenke på når du skal konstruere en tekstannonse er:

  • Vær empatisk: vis respekt for alle som er innblandet. Eksempelvis: «streik suger, kom heller og handle hos oss» viser liten empati for de som faktisk er i streik
  • Vær relevant – bruker du søkeord som streik så bør det du har å tilby være enten relevant eller i det minste humoristisk.
  • «On brand» Prøv ikke å være noe du ikke er

Magnus sin blogg kan være verdt å følge hvis du synes dette er spennende saker.

januar 27, 2011 0

Avis på ipad

By in Innovasjon, Ipad

Skuffet var jeg, første gangen jeg så vg+, ipad versjonen av vg. Forventningene mine var nok litt overdrevne på grunn av begeistrede twitter kommentarer den morgenen.

Flere har valgt å legge ut en pdf versjon av papiravisen. Derfor var det helt greit at NRK beta nå skrev en sak om nettopp dette. Det fomles og alle vil være først men ingen er helt i mål. Som jeg skrev tidligere så er det spennende med ipad at det ikke finnes noen konvensjoner enda. Så da skjer det som typisk skjer når det dukker opp et nytt medie, det kopieres fra andre medier eksempelvis papiravis eller nettavis. Så da ender man opp med en pdf av papiravisen eller en artikkel uten muligheter for video, kommentarer eller noe interaktivitet.

januar 27, 2011 0

Ny artikkelvisning

By in Media, Søk

I dag rullet vi ut en fornyet versjon av artikkelmalen til Edda medias lokalaviser.

Bildene har blitt større, og innholdsfeltet er bredere.

Artikkelteksten er større og har fått økt linjehøyde for bedre lesbarhet. Lengre linjer krever større skrift for at det skal være lesbart og lett å hoppe ned til neste linje når du leser. 10 piksler liten tekst er det minste som er lesbart på skjerm, de fleste legger brødteksten på 11-12 piksler. Det er egentlig ingen grunn til å gjøre teksten så liten, det er jo ikke slik at vi har dårlig plass, eller at hver millimeter koster ekstra å produsere, som det gjør på trykk. Jeg tror at det nå har blitt mye mer behagelig å lese sakene.

Tidligere denne måneden rullet vi ut fornyede forsider, hvor nyhetskolonnen ble bredere og toppbanneren ble flyttet ned under menyen. Dette gjorde vi hovedsaklig fordi  det har kommet en ny bransjestandard på bannere, med bredere netboard, bredere toppbanner og skyskraper.

Vi har sett at kolonne 1, nyhetskolonnen, er den som leserne er mest opptatt av. Det kom jo ikke som et sjokk, siden det er aviser. Leserne kommer hovedsaklig til avisene for å lese lokale nyheter. 80 % av klikkene havner i nyhetskolonnen, bare 3% i kolonne 2 hvor der er mye statisk innhold, og 1% i høyre kolonnen hvor det riktignok ikke er så mye å klikke på. Det er ikke veldig mye klikk i menyene heller, 4-5 % og 0,5 % i toppstripen, hvor det meste av klikkene går til værsidene.

Et av de elementene i kolonne 2 som blir mer klikket på, er boksen som oppsummerer siste nyheter og mest kommenterte nyheter. Det kommer an på hvilken av fanene som ligger fremst hvilken som er mest klikket på for de fanene er det svært få som klikker på.

Noen eksempler på artikler:

Faizas samtaler med politiet…

Politimann fyllekjørte

Alvorlig skadet..

januar 24, 2011 0

Bort med menyene

By in Design, Media, Universell utforming

Bort med de, sier Interaksjonsdesigneren Are Halland. Brukerne kommer ikke til nettstedet ditt for å navigere.

Mer meny, men ikke for mye meny, jeg vil ha mer meny med kontekstuell submeny, sier Universell utforming mannen. Han liker veldig godt menyen til aftenposten.

Forrige uke var jeg på en samling i regi av dataforeningen, der tema var hvorvidt vi bør slutte å bruke så mye menyer.

Hadde internsøk kunne fungert bra som navigasjon, så tror jeg livet hadde blitt enklere for blinde, de må jo få lest opp alle menypunktene før de kommer til riktig menypunkt, de kan ikke bare scanne igjennom menyen slik som alle andre. Jeg vil tro at et enkelt søk da må være veldig tidsbesparende hvis de vet akkurat hva de er ute etter. Det fordrer jo at søket fungerer bra så klart.

I mange tilfeller tror jeg menyen blir en hvilepute. Vi har laget et nytt produkt, det ligger i menyen så da er alt fiks ferdig. Statistikken tilsier at leserne bryr seg egentlig ikke så mye om menyen (4-5% av alle klikk på forsiden til dt.no)

Antagelig har vi altformange ulike tjenester på avisene. Vi har så mye at vi kan lage et helt A-Å leksikon, og vi er ikke de eneste. Are Halland mener man bør fokusere mer på den lange halsen istedenfor den lange halen.

Halogen har skrevet om samme foredraget hvorpå det ble en svulmende debatt

iallenkelhet skriver også mer om dette, der finner du også slides fra foredraget